mandag 16. februar 2015

Borgerkrigen i Syria forklart. Her er det du trenger å vite:

av Sherine og Sunniva

Borgerkrigen i Syria er en komplisert krig. Den er rotete, hensynsløs og hjerteskjærende, der ingen av sidene tar hensyn til sivile liv. Det er litt urovekkende å tenke på hvor få som har fått med seg hva som foregår der nede i sør. Kanskje på tide å titte ut av den varme og komfortable boksen som vi kaller Norge, og høre litt etter på hva som skjer i Syria?

Syria er et lite land i midt-østen som grenser til Tyrkia, Irak, Jordan, Israel og Lebanon. Det er omtrent like mange innbyggere i Syria som i Australia (ca 22,5 millioner).



For å finne ut når borgerkrigen startet, må vi dra tilbake i tid til våren 2011, eller som media kaller det “Den arabiske våren”. 

Den arabiske våren startet med at borgere i Tunisia demonstrerte mot diktatoren som hadde regjert i lengre tider. Kort etter fulgte nesten hele Midtøsten etter.

Et land etter den andre og gjorde det samme, siden alle utrolig nok hadde en leder som har hatt makten i 30+ år. Uheldighvis for Syria, løste ikke protestene noe som helst. Det laget bare et enda større problem som fortsatt holder på i dag, 4 år senere.


Syrias president Bashar al-Assad tok over makten til faren hans Hafez al-Assad i 2000, da Hafez døde. Tilsammen har de hatt makten i Syria i 30+ år. 
 
I løpet av disse årene moderniserte de Syria, men skapte en massiv undertrykkelse av folket. Da Bashar al-Assad tok over makten fra sin far lovet han folket at han skulle bli en annen leder, en bedre leder, men det varte ikke lenge. Etter en kort periode hadde han isolert økonomien i landet og gjorde det klart at demokrati ikke var i hans planer som president.

Protestene startet:
Etter 12 år med undertrykkelse fra Bashar hadde folket i Syria fått nok, og fulgte etter de andre landene i midt-østen som Tunisia og Egypt. De begynte å demonstrere for et fritt land med demokrati.


Militæret svarte folket med å skyte med åpen flamme mot folkemengden som demonstrerte (de som nektet å skyte på sitt eget folk ble henrettet). Hundrevis av mennesker døde, og tusenvis ble arrestert.

Håpet om en fredelig demonstrasjon døde under denne hendelsen, og små grupper begynte å forme seg raskt. Disse gruppene blir omtalt som “rebeller”. Rebellene og staten ente opp med å skyte på hverandre, som resulterte i drap av 60 000 syriske folk i løpet av de 18 første månedene med konflikt. 

Helt fra starten av konflikten var det klart at det ikke kom til å bli bedre med det første,
fordi det ikke var noen statistikk eller orden på hvor store eller hvor mange rebell-grupper som eksisterte. Det var heller ikke mye de forskjellige rebell-gruppene hadde til felles med tanke på religion og andre politiske syn. Det eneste alle hadde til felles var det store hatet mot presidenten Bashar al-Assad.

Ettersom ukene og månedene gikk, ble rebellene sterkere. De misbrukte, torturerte og drepte sivile folk i revolusjonens navn. De hadde også fått tak i flere våpen, men fortsatt ikke nok våpen til å toppe Assad, som nå fikk/får hjelp av Iran.


Hva kommer til å skje videre?
Ekspertene tror at president Bashar al-Assad vil falle, men spørsmålet blir hvor lenge som gjenstår før det skjer. Hvor lang tid vil det ta for han til å gå av?
Noen rebell-grupper har slått seg sammen i kampen mot makten av Syria.
Kampen mot makten av Syria kan dermed ende med en ny borgerkrig, eller at Syria blir delt i to. Uansett hva som skjer så er den som sitter igjen med makten leder for et land i ruiner, med dårlig økonomi og dype splittelser i folket.

Kilder:

Donbasskrigen



Nå:
Krigen i Donbass (også kalt krigen i Ukraina eller krigen i Øst-Ukraina.) Krigen i Donbass er en konflikt som skjer ‘’as we speak’’ i regionen Donbass som ligger øst i Ukraina. Krigen begynte (på nytt) etter Den ukrainske revolusjonen i 2014 og Krim 2014 tok kontroll over myndighetsbygninger og erklærte uavhengighet fra Ukraina.

Den dag i dag er det over 5000 drepte, og det antas at over 1,5 millioner mennesker er drevet på flukt.

På bildet til høyre kan du tydelig se hvordan Russland har delvis kommet seg over grensen og sakte men sikkert erobrer store områder. Fortsatt sier Russland at de ikke har tråkket over grensen selv om hele verden kan skrive under på at de har gjort det.

I august, sånn kinda midt i hadde ukrainerne dålige og ustrukturerte styrker, som fikk ett overtak på sikkert 1000vis av opprørere i Luhanske og Donetske fylker. Nå har de klart å få tilbake masse av områdene de hadde mistet.

12.02.2015 
Vladimir Putin har bekreftet at det er enighet om en våpenhvile i Ukraina. Denne skal ta sted natt til søndag 15 februar. Putin oppfordret under en pressekonferanse Ukraina til å innføre reformer i grunnloven og anerkjenne menneskerettighetene til russerne i Øst-Ukraina. Putin skal ha sagt at han oppfordrer begge sider til å stoppe blodsutgytelsene så raskt som mulig. Skal han ha sakt på pressekonferansen som ble holdt i Minsk, Hviterussland.

Russland, Frankrike, Ukraina og Tyskland er enige om en felles erklæring der de støtter Ukrainas uavhengighet og territorielle integritet. Den såkalte kontaktgruppen for Ukraina, som inkluderer ukrainske og russiske myndigheter samt Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (også forkortet til OSSE). Forberede et separat dokument hvor de skal forplikte seg til våpenhvileavtalen som ble signert i fjor i september.   

Før:
Donbass krigen er bare en liten del av en stor innviklet konflikt, en av årsakene til at den utbrøt er etter Krimkrisen som fant sted i 2014. Krim er en liten halvøy, markert på bildet under som mørkegrønt.
Location UK-Crimea-RU.PNG
Konflikten eskalerte i slutten av Februar 2014, fordi den russiskvennlige presidenten Viktor Janukovitsj ble avsatt etter blodige opprør i Ukrainas hovedstad Kiev. Rett etter avsettelsen satte Putin i gang en øyeblikkelig militærøvelse i vest av Russland for å teste beredskapen. Deretter hjalp Russland Janukovitsj med militær styrke i ett politisk opprør. Dette opprøret var blandt de minste om du regner på dødstall og skadede da det bare var en som ble bekreftet død og to skadde.





Kivu-konflikten

av Anonym



Det sentrale Afrika er et område med en blodig historie som fortsetter den dag i dag. Området er rikt på naturressurser og var under kolonitiden utsatt for utnyttelse av kolonimaktene, og dette har skapt et ustabilt politisk bilde som befolkningen fortsatt lider under. Kivu-konflikten er en av konfliktene som har lange historiske røtter, og som i dag eksisterer i beste velgående i den østlige delen av Den Demokratiske Republikken Kongo (DRC). De hardest rammede områdene er provinsene Nord- og Sør-Kivu i grenseområdene mot Uganda, Rwanda og Burundi.

Dette er en krise som enda pågår og er en del av over 20 år med vold og konflikter som involverer flere nasjoner og flere opprørsgrupper. Selve Kivu-konflikten begynte i 2004 men for å skjønne dagens konflikt må man først se litt nærmere på hva som skjedde under folkemordet i Rwanda i 1994. I løpet av 100 dager, mellom 6 april til midten av juni 1994, ble det drept mellom 800 000 og én million tutsier og moderate hutuer i Rwanda. Hutuene og tutsiene er to folkegrupper som til sammen utgjør ca. 99 % av befolkningen i Burundi og Rwanda.  Hutuene utgjør den store majoriteten, rundt 85% av befolkningen mens tutsiene utgjør ca. 14%, mens den resterende prosenten er Twa-folket - et pygme-folk. Om Tutsiene og hutuene er et folk som har blitt delt, eller to folk som har vokst nær sammen, diskuteres fortsatt. Spesielt som følge av de to gruppene har et svært konfronterende forhold til hverandre.

Om det faktisk fortsatt eksisterer et skille mellom disse gruppene diskuteres, siden forskjellene etter hvert har blitt utvisket på grunn av hyppige giftemål mellom de tre gruppene. I dag er det nesten umulig for et enkelt individ å gjøre krav på ha «rent» hutu- eller tutsiblod i årene. Det er to teorier om opphavet til hutuene og tutsiene. Den ene antakelsen er at de er to forskjellige folkeslag, som har blitt delt på kunstig måte gjennom en deling av kaster. Sosialt var hutuene bønder mens tutsiene var kvegeiere. Den første teorien baserer seg på at hutuene og tutsiene faktisk er to forskjellige folkeslag, hvor hutuene kom først til Rwanda og Burundi-området rundt 1000-tallet og da dominerte Twa-folket. Tutsiene er antatt å ha ankommet Rwanda og Burundi fra Etiopia noe senere.

Noen mener at hutuene og tutsiene faktisk utgjør ett og samme folk og at det er feil å skille mellom dem. En slik teori kan være et forsøk på historisk revisjonisme, for å endre den etniske konflikten i Rwanda og oppnå nasjonal enhet.

Det har skjedd mange folkemord og voldshandlinger i det sentrale afrika i nyere historie, men den mest omtalte er Folkemordet i 1994. I følge Human Rights Watch (en internasjonal ikke-statlig organisasjon, som driver med forskning og beslutningsvirksomhet vedrørende menneskerettigheter) er det estimert at 77% av Rwandas tutsi-befolkning ble drept under folkemordet. Fem av seks barn hadde vært vitne til drap og overgrep. Mer enn 100 000 barn mistet foreldrene sine. 2,3 millioner rwandresere nesten en tredjedel av befolkningen ble drept eller drevet på flukt. Flyktningene strømmet inn i DRC og kampene mellom hutuene og tutsiene fortsatte der. Det ble et regimeskifte i hele regionen, og regimeskiftet hadde allerede skjedd i Uganda. Rwanda fikk et regimeskifte mens folkemordet holdt på i tillegg til dette ble det regimeskift to gang i Kongo, under den store afrikanske krigen som også kalles den «andre krigen i kongo» som startet i august 1998 der det gikk 5 mil liv. Det førte til en strøm av flyktninger både i Rwanda og i nabolandene. Omkring 2 millioner hutuer flyktet etter som tutsienes motstandshær RPF rykket inn i landet. De fleste ble plassert i flyktningleire i Kongo. Tutsier som hadde flyktet fra folkemordet, vendte ganske snart tilbake til Rwanda. Etter noen måneder var antallet tutsier i landet nesten det samme som før folkemordet.



Vi kan se dagens konflikt i Kivu fra to forskjellige vinkler – Enten i perspektiv av historien og konsekvensene av folkemordet i 1994 eller som en kamp om naturressurser som skaper og opprettholder konflikter. Den viktigste naturresursen som er tilgjengelig i dette området er Coltan. Coltan er et kjempeviktig mineral for produksjon av elektronisk utstyr i vesten. 64 – 80 % av verdens forekomst av coltan er fra DRC. Problemet er at det ikke er noe stabil regjering i kongo, og følger av dette er det ingen som bryr seg om jobbforhold eller skattelegging ved salg, dermed kan produktet selges svært billig på det svarte markedet. Vi kaller Coltan en konfliktressurs fordi pengene de får når de selger dette mineralet for blir brukt til å handle mer våpen, altså opprettholde den voldelige konflikten. Tilsvarende diamantvirksomheten i Sierra Leone.

Etter folkemordet sto Rwanda overfor store problemer. Folkemordet bidro til at Rwanda ble det fattigste landet i verden. Hele befolkningen var berørt av det som hadde skjedd. Den nye regjeringen forbød ordene hutu og tutsi, og bestemte at alle i landet skulle være rwandesere. Likevel er splittelsen mellom folkegruppene stor. 

Hvor var FN før, imens og etter folkemordet? FN forflyttet konflikten til Kongo og hadde fredsbevarende styrke i landet, men de greide ikke å hindre folkemordet i Kongo. Det gjorde at FN fikk dårlig rykte. Den kanadiske Generalen Romeo Dallaire, manglet både etterretningsinformasjon, personell og institusjonell støtte. I FN var det mye diskusjon før man ble enige om å sende en styrke til Rwanda høsten 1993. Mange land var redde for å involvere seg i en konflikt som de ikke ville klare å løse. Rett før avgjørelsen ble tatt om å sende FN soldater til Rwanda ble et amerikansk helikopter skutt ned i Mogadishu, hovedstaten i Somalia. 18 amerikanske soldater ble drept. Frykten for at noe tilsvarende skulle skje i Rwanda hindret tydeligvis støtten til Dallaire i det internasjonale samfunnet. I tillegg ble FN soldater sendt hjem. I styrken til Dallaire var det opprinnelig 2500 soldater men han mente selv at han trengte 5000 for å stoppe folkemordet. Dallaire henvendte seg gjentatte ganger både til FN og USA og flere andre stater for å be om ressurser og bedre mandat. Men styrken ble bare redusert. 11. april 94 ble ti belgiske soldater skutt og drept. Belgiske myndigheter hentet umiddelbart sine soldater hjem. Senere valgte FNs sikkerhetsråd å kutte styrken ytterlige. 25 april satt Dallaire igjen med 530 soldater.

Hvem var oppgjørsgruppene? Det var mange grupper. En av dem som er ganske kjent heter LRA som står for Lord Resistence army (herrens motstandsarme) som var en kristen paramilitær opprørsgruppe opprinnelig fra den nordlige delen av Uganda. Gruppen engasjerte i et væpnet opprør mot den ugandiske regjeringen – i en konflikt som har nå blitt en av Afrikas mest langvarig. Det denne gruppen ville var å opprette en stat som baseres på en unik tolkning av bibelen. Gruppen har aldri gjort noen av sine politiske mål. Men klarte å gjøre en god del skader bla. I 2009 utførte de en massakre med minst 321 døde i Makombo regionen. De har også blitt anklaget for omfattende brudd på menneskerettigheter, deriblant kidnapping av sivile og bruk av barnesoldater.


De to viktigste gruppene er –
1.      FDLR – Democratic forces for the liberation of Rwanda – Den Rwanske eksilregjeringen. Den ble dannet ble dannet av demokratiske styrke for frigjøring av Rwanda. De har som mål å styrte den tutsi-dominerte regjeringen i Rwanda, men operer stort sett i de kongolesiske provinsene Nord- og Sør-Kivu der de lenge kontrollerte en rekke gruve. Militæret i DR Kongo anklager FDLR for å stå drap av 26 sivile hittil i år. FDLR styres av kommandanter som var tilknyttet hæren og militsen som sto bak folkemordet i 1994.  De er også beryktet for bruk av barnesoldater og voldtekt i krigføringen. 
2.      M23 (23 mars bevegelsen) som var motbevegelsen til FDLR. Fordi Kongo ikke hadde noe offisiell forsvarer ble det dannet et forsvar. De mistenkes å bli støttet av den ‘’nye’’ Rwanske regjeringen. De klarte å ta makten i Goma – som FN styrte, men ble kastet ut for 2 år siden, fordi de var så voldelige, når FN endret sitt mandat.

Hva er grunnen til at de bare fortsetter og hva er drivstoffet? Hvorfor støtter FN den Rwanske regjeringa, og hvorfor er FN tilstede nå, men var ikke det i 1994. En mening er at de har skyldfølelse fordi de ikke grep inn under folkemordet.
En annen teori er at FN vill ha kontroll over konfliktmineralene som produseres. At FN bruker konflikten For å ha en finger med i spillet Ang. Coltan produksjon.

Hva kan vi gjøre?
Vi kan kreve å ikke kjøpe mineraler fra konfliktland, men det kan bli vanskelig siden det ikke er noen som kontrollerer dette på grunn av manglende regjering.

Kilder:
http://www.folkemord.no/Rwanda/4101           

Det islamistiske opprøret i Nigeria

av Hedda og Marita

Det islamske opprøret i Nigeria begynte i 2009 da Boko Haram startet et væpnet opprør mot regjeringen i Nigeria. I 2013 hadde de årlige dødstallene steget over 1000, og dødstallet har økt frem til nå.  
 
Boko Haram:
Boko Haram er en islamistisk militant gruppe i Nigeria. Boko Haram ble dannet i 2002. Deres leder Mohammed Yusuf ble arrestert og drept i 2009 etter flere voldelige terrorhandlinger. Siden den gang har gruppen brukt forskellige voldelige handlinger for å prøve å nå deres mål.
Angrepet mot en FN-bygning i Abuja i august 2011, der en norsk kvinne var blant de 18 drepte, satte for alvor Boko Haram på det internasjonale kartet. Den er sekterisk og ekstremt voldelig, og har utført en rekke terroraksjoner. Gruppen har base i og opererer hovedsaklig i Nord-Nigeria
Boko Haram betyr løst oversatt «vestlig utdanning er en synd» på hausa. De er veldig imot at den Nigerianske regjeringen tar imot hjelp og samarbeider med de vestlige landene.

Etter drapet på M. Yusuf, gjennomførte gruppen sitt første terrorangrep i Borno i januar 2010. Det resulterte i drap på fire personer. Siden da har volden bare økt og blitt mer intens. I september 2010, klarte terrorgruppa å frigjøre mer enn 700 medlemmer.

15. april 2014, bortførte terrorgruppen ca 276 kvinnelige studenter fra en høyskole i Chibok i Borno.
Det ble rapportert at de hadde tatt jentene med til nabolandet Kamerun og Tsjad hvor de skulle bli solgt inn i ekteskap til en pris under en dollar. Bortføring av ytterligere åtte jenter ble også rapportert senere. Disse kidnappingene hevet offentlige protester, med noen demonstranter holder plakater bærer Twittertaggen #BringBackOurGirls som hadde fanget internasjonal oppmerksomhet. Flere land lovet støtte til den nigerianske regjeringen og hjalp dem med å finne ut hvor jentene befinner seg i leirene til Boko Haram.

20. mai 2014, var det totalt to bomber som ble detonert i byen Jos, Plateau State Nigeri,  noe som resulterer i dødsfall av minst 118 mennesker og skade av mer enn 56 andre. Bombene detonerte 30 minutter fra hverandre, en av dem på et lokalt marked sted rundt klokken 03:00 og den andre på en parkeringsplass ved siden av et sykehus rundt klokka 3:30 der de redningsmennene som svarte på den første ulykken ble drept. Selv om ingen gruppe eller individ har tatt på seg ansvaret ble angrepeneblitt knyttet til Boko Haram.

Bombene var blitt plassert for å drepe så mange mennesker som mulig, uavhengig av religion, som var forskjellig fra tidligere angrep der ikke-muslimer var målet. Bombe ble rapportert å ha brukt en "back-to-back blast" taktikk, hvor en innledende bombe eksploderer på en sentral beliggenhet og en annen eksploderer en kort tid senere med hensikt å drepe redningsarbeiderne som jobbet med å redde de sårede.

3. januar 2015, Boko Haram gikk til angrep på Baga igjen. Byen ble brent og folk massakrert. Selv om dødstallene for massakren ble tidligere anslått av lokale myndigheter for å være i overkant av 2000, men dødstallene viser seg å være 150 i stedet.

12. januar 2015, Boko Haram dro til angrep på en militærbase i Kamerun i Kolofata. Regjeringsstyrker rapport  143 drepte medlemmer av boko haram, mens bare en Kamerun soldat ble drept. 18 January Boko Haram raidet landsbyer i Tourou Kamerun området, de tente på hus, drepte noen beboere og kidnapping mellom 60 og 80 personer, inkludert 50 barn mellom 10 og 15 år.

4. februar 2015 i Tsjad drepte Military of Chad over 200 Boko Haram medlemmer som et svar på et angrep dagen før. Like etterpå angrep Boko Haram den kamerunske byen Fotokol og drepte 81 sivile, 13 Tsjad og 6 kamerunske soldater.

Gruppen slo nylig til med to angrep, et i Niger og et i Kamerun natt til mandag (9.2.2015).

De gikk til angripe på et fengsel i Diffa, Niger og så sprengte de en bilbombe et annet sted i samme by. Nigeras hær drev opprørsgruppa tilbake med en kraftig skuddveksling.

I Kamerun kapret den væpnede opprørsgruppa en buss og bortførte minst 18 personer i landsbyen Kerawa på søndag (8.2.2015).

Forsvaret i Niger og Kamerun sier at flere enn ti opprørere har blitt drept i kampene på søndag og mandag.

Land som gjør motstand mot Boko Haram:
Etter en rekke møter over mange måneder, kunngjorde den Kamerunske utenriksministeren at det skulle dannes en koalisjonsstyrken for å bekjempe terrorisme, inkludert Boko Haram (30. november 2014) som skal snart være i drift. Den skal inneholde 3.500 soldater fra Benin, Tsjad, Kamerun, Niger og Nigeria. Diskusjoner mellom De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap (ECOWAS) om en bredere basert militærmakt har vært planlagt.

Andre land har også hjelpen til med å gjøre motstand mot Boko haram, Frankrike og Storbritannia, i samarbeid med USA, har sendt trenere og materiell hjelp til Nigeria for å bistå i kampen mot Boko Haram. Frankrike planla å bruke 3000 soldater i regionen for antiterror-operasjoner. Israel og Canada lovet også støtte. Kina har også tilbød Nigeria assistanse som inkluderte satellittdata og potensielt militært utstyr.


torsdag 12. februar 2015

Krigen i Afghanistan

av Ellen og Ida



Krigen i Afghanistan er en betegnelse på den politiske og militære konflikten i Afghanistan. Krigen startet da USA invaderte Afghanistan, invasjonen var en reaksjon på terrorangrepet på tvillingtårnene den 11. september 2001, også kjent som 9/11. Målet med invasjonen var å fange terroristen Osama Bin Laden, ødelegge Al Qaida og fjerne Taliban-regimet.

I århundre har Afghanistan vært et ustabilt sted. Da den fundamentalistiske gruppen Taliban tok over Afghanistan på midten av 1990-tallet, regjerte de i henhold til islamsk sharia-lov og innstiftet ekstremt tøffe restriksjoner på landet. Taliban skapte et miljø som avlet terrorister. Osama Bin Laden, som var en ledende figur i terroristorganisasjonen Al Qaida terroristorganisjonen og hans tilhengere som plottet et angrep mot USA, som resulterte i at flere tusen døde.

Krigen i Afghanistan er den første store konflikten i det 21. århundre. Krigen begynte 7. Oktober 2001 da amerikanske -og britiske luftstyrker foretok et luftangrep mot Al Qaida og Taliban i Afghanistan, denne bombingen foregikk i fem dager. Angrepet var fokusert i området i og omkring byene Kabul, Jalalabad og Kandahar.

USAs president George W. Bush ga Taliban et ultimatium, han krevde at de skulle overlevere Al Qaida leder Osama Bin Laden, samt noen andre krav. Taliban avslo på grunn av mangel av bevis på at Osama Bin Laden faktisk var med på terrorangrepet mot tvillingtårnene 11. september 2001. Taliban ønsket derfor å forhandle, men siden USA nektet å samarbeide -og forhandle med Taliban resulterte dette i det vi kjenner i dag som krigen i Afghanistan.

På slutten av desember 2001 opprettet FNs sikkerhetsråd ISAF,International Security Assistance Force. Omkring femti land bisto med soldater som i utgangspunktet fikk i oppgave å sikre Kabul og de nærliggende områdene fra Taliban og al-Qaida.


Med fullmakt fra FN valgte en rekke NATO-land,å bistå USA ved å sende militært personell og utstyr til Afghanistan. En rekke av disse landene var Norge, Canada, Australia og Frankrike.

Like etter at angrepene begynte ble Taliban drevet ut av hovedstaden Kabul, men selv den dag i dag er Afghanistan et farlig sted.

Den 2.mai 2011, rundt ti år etter at Krigen i Afghanistan begynte ble Osama Bin Laden funnet av amerikanske soldater i Pakistan. Han ble skutt og drept på stedet.

Etter 13 år avsluttet USA og Storbritannia offisielt sin kampoperasjon i Afghanistan den 26. Oktober 2014. Både USA og Storbritannia overleverte sine siste baser, krigen ble avsluttet med en symbolsk seremoni på det militære hovedkvarteret i Kabul. Selv om krigen er formelt over, har USA sammen med andre NATO-land fortsatt tropper som er stasjonert i Afghanistan.

Per dato har flere titusen av mennesker blitt drept i krigen. USA har kunngjort at fram til slutten av 2016 vil bare en liten del av deres tropper være stasjonert i Afghanistan.


Noen ideer for å løse Afghanistan konflikten:
Det kan være mange forskjellige måte for å løse denne konflikten, både realistisk og urealistisk metoder fins for å skape frihet og sikkerhet i Afghanistan.

Som f.eks. lage en kjempestor magnet som kan suge til seg alle våpnene både tanks og skytevåpen, sånn at de ikke har noe å bruke for å krige, men denne ideen ser man bare i filmer.

Man kan gi blomster til alle sammen for er i Afghanistan å kriger og si ‘’Dere gjorde en god jobb, nå kan dere gå hjem’’, men ingen vil høre på det.

Man kan gi Taliban og Al Quida hver sin by som de kan lede over, også lager vi gigantiske murer rundt de byene de er i sånn at de ikke slipper ut igjen. Hvis de blir tom for ressurser så kan vi sende dem det de trenger for å overleve. Men denne metoden er litt for grotesk og man kan ikke behandle folk som dyr, for da er man på samme nivå som disse gruppene.

Det er en metode som kan fungere, men det sikkert ikke mange som kommer til å like denne metoden.

For å løse konflikten i Afghanistan, så kan lederne fra Al Quida og Taliban ha et stort møte med lederne fra de landene som var med på å kjempe i Afghanistan, sånn at man kan bli enig mellom noe, som f.eks. at de blir enige om noen regler for å gjøre Afghanistan mye mer trygt og sikkert for de menneskene som bor der.

Et annet eksempel er at de kan bli enig om at Taliban eller/ og Al Quida kan få noen plasser å lede over, at de ikke leder over landet med vold og frykt mot menneskene som bor der. Samtidig kan vi skape noen regler for å passe på at de leder over landet på en trygg måte. Sånn at vi kan ha noen der til å passe på også, bare for å være på den trygge siden. Poenget med denne metoden er at man skal få det fredelig i Afghanistan og stoppe krigen som er i den, så hvis de klarer å bli enig med som regler eller annet ting så kan det vær mulig å stoppe Al Quida og Taliban og få en stopper på denne konflikten.

Det er og en annen metode som også kan fungere, men da må man kanskje vær litt forsiktig når det gjelder denne metoden.

Denne metoden går ut på at man prøver å få alle de uskyldige menneskene som ikke er involvert i denne konflikten ut av Afghanistan. For hvis man klarer det, så kan man prøve å få disse gruppene omringet og få dem til å overgi seg. I verstefall så kan det bli noen ofre, men at de overgir seg er det som blir hovedoppdraget. For man burde få dem til å overgi seg og få dem fengslet, for det er det som er poenget med denne metoden.

Av
Ellen og Ida


Kilder