Av Rayna og Kevin
Konflikten mellom Israel og Palestina er en konflikt som har pågått til og med før staten Israel ble opprettet.
Den største og viktigste krigen i konflikten er 1948-krigen. Krigen deles i to, før og etter 15.mai 1948. Den første delen, eller første fasen var mellom sionistbevegelsen og palestinerne, altså det var konfrontasjoner mellom jødene og araberne. Under den andre fasen ble det tidligere mandatområdet Palestina delt som en følge av at Israel ble en egen stat.
Palestinerne hadde under krigen nesten ingenting å stille opp med. De kunne ikke gå til angrep og de kunne ikke forsvare seg, heller hadde de ingen allierte som kjempet sammen med dem for en egen palestinsk stat. Det var slik at nabolandene angrep Israel, men det var grunnet egne årsaker og interesser. 1948-krigen førte alt i alt til at omtrent 700.000 palestinere mistet hjemmene sine.
Denne konflikten er ikke bare basert på spørsmålet om hvem som skal få bo her og hvem som skal få bo der, men en konflikt som også er basert på to folkegrupper og deres tro. Både palestinerne og jødene mener at guden deres har lovt dem landeområdet som idag er Israel. Det er en konflikt som har holdt på gjennom tidene og ingen av dem synes til å gi slipp på troen deres. Sånn som de holder på nå, virker de ikke nærmere et kompromiss enn de tidligere har vært.
Konflikten slik den foregår i dag, er det vanskelig å komme til en løsning hvor alle parter vil komme til enighet. Det er blitt før diskutert om å samle hele Israel til “en stat” der jøder og arabere skal leve sammen som medborgere. Dette kunne startet en forferdelig borgerkrig som bare kunne endt i ett resultat. Med tanke på hvor dypt hatet mellom de to folkegruppene er i dag er en slik “løsning” uaktuell. Ingenting godt kunne kommet ut av det, og ville bare ha ført til enda mer blodbad enn det allerede er. Hvis man ser på antallet for hver av folkegruppene er det ingen tvil om hvem som ville vært triumferende.
En annen “løsning” som er mer diskutert og som foretrekkes mest, er da “to-stat-løsningen.” Den går ut på å opprette to selvstendige stater, en jødisk og en arabisk. Tanken bak dette er at områdets opprinnelige befolkning, jødene og araberne, skal leve side ved side. For at dette skal kunne skje så må Israel trekke tilbake grensene sine som ble forhandlet i 1967. Da er altså spørsmålet om Israel er villige til å gjøre dette for å oppnå fred mellom landene. Motstanden Israel har til denne “løsningen” handler om sikkerhetspolitikk, men også delvis religiøst. Fiendeskapet mellom partene har ført til at jødene ser på det som en trussel for framtidige angrep på Israel.
Men hva kan man gjøre da når ingen av partene vil samarbeide? Det er ingen lett løsning på denne konflikten, spesielt ikke siden denne konflikten har pågått siden tidenes morgen. For at denne konflikten skal ta slutt så må begge parter gi opp hatet de har for hverandre. Lett er det ikke, og det høres sikkert utrulig barnslig ut å si, men akkurat nå er fiendligheten en av de største hindringene for fred mellom Israel og Palestinerne. Om de så er villige til å samarbeide, da kan man begynne å snakke om “to stats løsning,” men hvis de ikke kan samarbeide eller begrave stridsøksen vil denne konflikten aldri ta en slutt.
https://snl.no/Midt%C3%B8sten-konflikten
ttp://www.factsandlogic.org/ad_134.html
http://fimreite.org/2013/02/01/israel-palestina/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar