av Anniken
Hvorfor konflikt?
Grunnen til denne konflikten er at på 1800-tallet så kom det britiske oppdagere til Kongo, og de så på tutsiene som mer verdt enn hutuene og la ut om den eksotiske opprinnelsen deres og hvordan de hadde bedre egenskapen enn hutuene. Tutsiene trodde på denne løgnen, fordi de ville skille seg ut fra hutuene som var i flertall.
Under belgisk styre fikk tutsiene makt. En tutsi var høyere enn en hutu, lysere i huden og hadde smalere lepper. I virkeligheten kan man ikke se forskjell på dem, og derfor bestemte belgierne at det skulle lages identitetskort til tutsier og hutuer, noe som skilte folkegruppen enda mer.
FN hadde ett program som ledet landet til selvstendighet på 1960-tallet, som da ga hutuene makten når landet ble selvstendig. I flere tiår ble landets tutsi befolkning undertrykt og fordrevet.
Presidenten ble drept i 1993, og dette var som utløste folkemordet i Rwanda. Under folkemordet i Rwanda ble disse identitetskortene brukt til å finne ut hvem som var hutu og hvem som var tutsi. Det handlet om hvem som skulle få leve, og hvem som skulle dø.I 1994 tok RPF (Rwandas Patriotiske Front, som var en tutsi armé) militær kontroll over Kigali og fikk avsluttet massakrene. I 2003 vedtok FNs sikkerhetsråd å sette inn en flernasjonal styrke i tillegg til sin fredsstyrke, som var ledet av franskmennene. Samme år fikk man til en avtale med de fleste av de stridende gruppene, og krigen ble offisielt avsluttet.
Enda er det konflikter i Kongo som følger av Kivu-konflikten, men nå er det resursser, områder og etniske spenninger som er grunnen. I år har myndighetene i Kongo, FN og militæret jobbet sammen for å slå ned på de gjenværende millitsgruppene som fremdeles skaper urolighet i landet.
Hvordan kan konflikten løses?Selve konflikten er basert på den politiske situasjonen og rivaliseringen mellom hutuer og tutsier helt tilbake til 1900-tallet når tutsiene fikk makt under belgisk styre. Konflikten brøt ikke ordentlig ut før drapet på president Habyarimana og folkemordet i Rwanda, på 1990-tallet.
Grunnene til at konflikten fremdeles er i live i dag er fordi det er spenninger mellom hutuer og tutsier i regionene Nord-Kivu og Sør-Kivu. Kontroll over regionens rike naturressurser er en av prioriteringene til gruppene. Rwanda og Uganda har mange ganger blitt beskyldt for å blande seg inn i konflikten.
Dette er partene som fremdeles holder konflikten i gang:
MONUSCO, som er FNs fredsstyrke i Kongo, skal støtte regjeringssoldatene mot militser, og beskytte befolkningen. I utgangspunktet hadde ikke MONUSCO fullmakt til å slå tilbake mot militsgruppene.
Etter at M23 startet sine operasjoner ble det bestemt at det skulle være en egen intervensjonsbrigade i MONUSCO. Den består av 4000 soldater som har mandat til å gripe inn med væpnet makt - enten på eget initiativ eller i samarbeid med hæren i Kongo. Styrken startet sitt arbeid våren 2013.
Noe vi må forstå er at det er ingen kortsiktig løsning på denne konflikten.
Barn blir født inn i denne konflikten og de blir oppdratt i den. Det er alt de vet. Militsgruppene er redde for at barna skal ha et annet syn på framtiden enn dem, så de hjernevasker barn og gjør dem til barnesoldater. Gruppene tror så hardt på det de kjemper på, og de lærer barna dette.
Vi har flere generasjoner som har tradisjoner hvor de lærer barna sine å hate enten hutuer eller tutsier. De lærer barna å hate FN, fordi de er fra Vesten, og det var vi som nærmest startet denne konflikten til å begynne med da vi kom til landet for første gang. Mange vil ikke ha vår hjelp eller innblanding til å løse konflikten.
Dette er en så brutal og bestialsk konflikt, som har vart så lenge at de ser ikke annet. Hva kan få mennesker til å utføre disse handlingene som har blitt begått i dette landet? Hvordan kan vi, som utenforstående, få dem til å tro på freden etter all denne tiden som har gått?Befolkningen har så utrolig dype arr, og vårt ønske om fred er ikke det samme ønsket som mange i landet har. Det finnes så mange mennesker som vil utføre deres forfedres vilje, de tenker bakover i tid og sitter fast i en fortid som vi ikke kan se for oss.
Vi har grupper som ønsker at krigen skal fortsette. Vi kan ikke presse vår tankegang på dem. I stedet må vi tenke langsiktig, vi må skjerme og hjelpe nye generasjoner. Vi må fortsette med avvæpning og fredsavtaler, vi må gripe inn hvor vi kan og vi må hjelpe så mange som mulig.
Vi kan ikke gi opp. Vi må tenke på framtiden, for de sitter fast i fortiden og har minner og tradisjoner som vi hverken kan begripe eller forstå. Vi må hjelpe dem å se framover, for det er ingen enkle og raske måter for å løse denne konflikten på. Vi kan ikke knipse med fingrene og så få flere tiår med hat og krig til å forsvinne. Arbeidet må sannsynligvis gå gjennom flere generasjoner, så flere og flere etter hvert vil forstå at vi er der for å hjelpe.
Kilder:
http://www.globalis.no/Konflikter/Den-demokratiske-republikken-Kongo
http://en.wikipedia.org/wiki/Democratic_Republic_of_the_Congo
http://en.wikipedia.org/wiki/Kivu_conflict#Timeline
http://en.wikipedia.org/wiki/Kivu_conflict#2015_resurgence
http://natgeo.no/konflikten-bygger-pa-en-misforstaelse
http://no.wikipedia.org/wiki/Rwanda#Folkemordet
Hvorfor konflikt?
Grunnen til denne konflikten er at på 1800-tallet så kom det britiske oppdagere til Kongo, og de så på tutsiene som mer verdt enn hutuene og la ut om den eksotiske opprinnelsen deres og hvordan de hadde bedre egenskapen enn hutuene. Tutsiene trodde på denne løgnen, fordi de ville skille seg ut fra hutuene som var i flertall.
Under belgisk styre fikk tutsiene makt. En tutsi var høyere enn en hutu, lysere i huden og hadde smalere lepper. I virkeligheten kan man ikke se forskjell på dem, og derfor bestemte belgierne at det skulle lages identitetskort til tutsier og hutuer, noe som skilte folkegruppen enda mer.
FN hadde ett program som ledet landet til selvstendighet på 1960-tallet, som da ga hutuene makten når landet ble selvstendig. I flere tiår ble landets tutsi befolkning undertrykt og fordrevet.
Presidenten ble drept i 1993, og dette var som utløste folkemordet i Rwanda. Under folkemordet i Rwanda ble disse identitetskortene brukt til å finne ut hvem som var hutu og hvem som var tutsi. Det handlet om hvem som skulle få leve, og hvem som skulle dø.I 1994 tok RPF (Rwandas Patriotiske Front, som var en tutsi armé) militær kontroll over Kigali og fikk avsluttet massakrene. I 2003 vedtok FNs sikkerhetsråd å sette inn en flernasjonal styrke i tillegg til sin fredsstyrke, som var ledet av franskmennene. Samme år fikk man til en avtale med de fleste av de stridende gruppene, og krigen ble offisielt avsluttet.
Enda er det konflikter i Kongo som følger av Kivu-konflikten, men nå er det resursser, områder og etniske spenninger som er grunnen. I år har myndighetene i Kongo, FN og militæret jobbet sammen for å slå ned på de gjenværende millitsgruppene som fremdeles skaper urolighet i landet.
Hvordan kan konflikten løses?Selve konflikten er basert på den politiske situasjonen og rivaliseringen mellom hutuer og tutsier helt tilbake til 1900-tallet når tutsiene fikk makt under belgisk styre. Konflikten brøt ikke ordentlig ut før drapet på president Habyarimana og folkemordet i Rwanda, på 1990-tallet.
Grunnene til at konflikten fremdeles er i live i dag er fordi det er spenninger mellom hutuer og tutsier i regionene Nord-Kivu og Sør-Kivu. Kontroll over regionens rike naturressurser er en av prioriteringene til gruppene. Rwanda og Uganda har mange ganger blitt beskyldt for å blande seg inn i konflikten.
Dette er partene som fremdeles holder konflikten i gang:
- FLDR: Hutu-milits med medlemmer som deltok i folkemordet i Rwanda.
- CNDP: Tutsi-milits fra Kongo.
- FARDC: Regjeringshæren i Kongo.
- M23: Utbrytergruppe fra CNDP.
- Lords Resistance Army (LRA): Opprørsgruppe fra Uganda
MONUSCO, som er FNs fredsstyrke i Kongo, skal støtte regjeringssoldatene mot militser, og beskytte befolkningen. I utgangspunktet hadde ikke MONUSCO fullmakt til å slå tilbake mot militsgruppene.
Etter at M23 startet sine operasjoner ble det bestemt at det skulle være en egen intervensjonsbrigade i MONUSCO. Den består av 4000 soldater som har mandat til å gripe inn med væpnet makt - enten på eget initiativ eller i samarbeid med hæren i Kongo. Styrken startet sitt arbeid våren 2013.
Noe vi må forstå er at det er ingen kortsiktig løsning på denne konflikten.
Barn blir født inn i denne konflikten og de blir oppdratt i den. Det er alt de vet. Militsgruppene er redde for at barna skal ha et annet syn på framtiden enn dem, så de hjernevasker barn og gjør dem til barnesoldater. Gruppene tror så hardt på det de kjemper på, og de lærer barna dette.
Vi har flere generasjoner som har tradisjoner hvor de lærer barna sine å hate enten hutuer eller tutsier. De lærer barna å hate FN, fordi de er fra Vesten, og det var vi som nærmest startet denne konflikten til å begynne med da vi kom til landet for første gang. Mange vil ikke ha vår hjelp eller innblanding til å løse konflikten.
Dette er en så brutal og bestialsk konflikt, som har vart så lenge at de ser ikke annet. Hva kan få mennesker til å utføre disse handlingene som har blitt begått i dette landet? Hvordan kan vi, som utenforstående, få dem til å tro på freden etter all denne tiden som har gått?Befolkningen har så utrolig dype arr, og vårt ønske om fred er ikke det samme ønsket som mange i landet har. Det finnes så mange mennesker som vil utføre deres forfedres vilje, de tenker bakover i tid og sitter fast i en fortid som vi ikke kan se for oss.
Vi har grupper som ønsker at krigen skal fortsette. Vi kan ikke presse vår tankegang på dem. I stedet må vi tenke langsiktig, vi må skjerme og hjelpe nye generasjoner. Vi må fortsette med avvæpning og fredsavtaler, vi må gripe inn hvor vi kan og vi må hjelpe så mange som mulig.
Vi kan ikke gi opp. Vi må tenke på framtiden, for de sitter fast i fortiden og har minner og tradisjoner som vi hverken kan begripe eller forstå. Vi må hjelpe dem å se framover, for det er ingen enkle og raske måter for å løse denne konflikten på. Vi kan ikke knipse med fingrene og så få flere tiår med hat og krig til å forsvinne. Arbeidet må sannsynligvis gå gjennom flere generasjoner, så flere og flere etter hvert vil forstå at vi er der for å hjelpe.
Kilder:
http://www.globalis.no/Konflikter/Den-demokratiske-republikken-Kongo
http://en.wikipedia.org/wiki/Democratic_Republic_of_the_Congo
http://en.wikipedia.org/wiki/Kivu_conflict#Timeline
http://en.wikipedia.org/wiki/Kivu_conflict#2015_resurgence
http://natgeo.no/konflikten-bygger-pa-en-misforstaelse
http://no.wikipedia.org/wiki/Rwanda#Folkemordet
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar